Fjuel Bodø bygger felles knutepunkt for skip og tyngre kjøretøy
Fjuel Bodø AS bygger Bodøs første Energihub i havna, der skipene som er operatører på kystruten og tunge kjøretøy skal dele på strøm og nettkapasitet. Både PostNord og Hurtigruten har signert intensjonsavtaler, og ombygging til høyspent grensesnitt mot nettselskapet gjør at anlegget som forsyner kystruten med land- og ladestrøm planlegges gjenåpnet sommeren 2027.
Kort om energihuben i Bodø havn
Hva: Felles energihub der kystruteskip og elektriske tungbiler deler på strøm og nettkapasitet
Hvor: Terminalkaia i Bodø havn
Utbygger: Fjuel Bodø AS
Lading: Fire ladere på 400 kW med to uttak per lader, maks 1600 kW på landsiden
Nettkapasitet: 2,4 MW, som i dag står ubrukt store deler av døgnet
Avtaler: Intensjonsavtaler med PostNord og Hurtigruten
Tiltak: Ombygging fra lavspent til høyspent grensesnitt mot nettselskapet Arva
Tidsplan: Byggestart når tillatelsene er på plass, ferdig sommeren 2027
Slik plasseres de fire hurtigladerne for tungbiler på Terminalkaia i Bodø havn. Ill.: Norconsult
Deler på strømmen
I februar ble landstrømsanlegget på Terminalkaia der Kystruten ligger i Bodø midlertidig stengt fordi høye nettleiekostnader og effektledd gjorde driften økonomisk uholdbar. Nettselskapet Arva har anbefalt Fjuel Bodø AS å bygge anlegget om fra lavspent til høyspent, og det er den veien Fjuel Bodø nå går.
Behovet for lade- og landstrøm varierer gjennom døgnet for båter og kjøretøy. Fra anlegget ble tatt i bruk og fram til den midlertidige stengningen i februar, var landstrømsanlegget i drift kun de to timene i døgnet kystruteskipene lå til kai. Land- og ladestrøm til skip krever mye effekt på kort tid, og nettleien ble tilsvarende høy. Resten av døgnet sto anlegget, med 2,4 MW nettkapasitet ubrukt.
– Da vi måtte stenge anlegget midlertidig i februar i år, sa vi at vi tok et skritt tilbake for å kunne ta to skritt frem. Ombyggingen til høyspentgrensesnitt mot nettselskapet er selve nøkkelen som gjør at vi nå kan gjenåpne landstrømmen og samtidig tilby lading til tyngre kjøretøy på et helt nytt ladetorg i havna. Når skipene på Kystruten og tyngre kjøretøy deler på samme nettkapasitet, øker vi brukstiden og utnytter denne ressursen mye bedre, samt at vi med de grepene vi planlegger å gjøre skaper grunnlag for en levedyktig forretningsmodell for aktørene både på sjø- og landsiden, sier Rakel Hunstad, daglig leder i Fjuel Bodø.
Ladestasjonen får fire ladere på 400 kW, med to uttak per lader. Åtte lastebiler kan lade samtidig. Står én bil alene på laderen, får den hele effekten på 400 kW. Maks kapasitet på landsiden blir 1600 kW.
- Etter god dialog med aktørene i havna ser vi at tiden er riktig nå for å etablere et ladeanlegg for tyngre kjøretøy, sier Rakel Hunstad.
Bred forankring i næringslivet
– Dette er egentlig ikke et «høna og egget-dilemma». Har ikke transportnæringen et sted å lade, kan de heller ikke investere i nye elektriske kjøretøy, og da må vi som tilbyder av infrastruktur gå først. Samtidig, Fjuel Bodø er et start-up-selskap og markedene vi opererer i er fortsatt umodne. Derfor har ikke vi kunnet ta hele risikoen alene og investere i infrastruktur lenge før markedet er klar til å ta den i bruk. Etter god dialog med aktørene i havna ser vi at tiden er riktig nå for å etablere et ladeanlegg for tyngre kjøretøy, sier Rakel Hunstad.
PostNord har signert intensjonsavtale om bruk av den nye ladestasjonen for sine kjøretøy og har en ambisiøs plan for å fase inn nye elektriske kjøretøy i sin bilpark. Videre har Hurtigruten signert intensjonsavtale om å bruke landstrømanlegget på Terminalkaia i Bodø når reinvesteringen er gjort av Fjuel Bodø og anlegget åpner igjen.
– For at vi skal kunne rulle ut flere elektriske lastebiler i nord, er vi helt avhengige av at ladeinfrastrukturen er på plass. Denne energihuben i Bodø er et flott eksempel på hvordan transport på sjø og land kan dele på ressursene for å skape bærekraftige, effektive løsninger. Avtalen gir oss den infrastrukturen og forutsigbarheten vi trenger sammen med våre samarbeidspartnere for å trappe opp investeringene i elektriske kjøretøy i regionen, sier Tronn Flittie, eiendomssjef i PostNord Norge.
Derfor er det gledelig at vi igjen kan koble skipene våre til landstrøm i Bodø. Det reduserer klimagassutslipp, og gir renere luft og mindre støy lokalt i Bodø
– Vi er alle forpliktet til å kutte utslipp der vi kan. Derfor er det gledelig at vi igjen kan koble skipene våre til landstrøm i Bodø. Det reduserer klimagassutslipp, og gir renere luft og mindre støy lokalt i Bodø. Denne typen flerbruk er sentralt i det grønne skiftet, hvor kapasiteten utnyttes til for eksempel tungtransport når skipene våre ikke ligger til kai. Vi håper denne typen anlegg kan gjøre at landstrøm blir lettere tilgjengelig i flere havner fremover, sier driftsdirektør Gerry Larsson-Fedde i Hurtigruten.
Kommunens verktøy
Energihuben er også et viktig ledd for å nå de vedtatte klimamålene i Bodø kommune. Sjøtransport er den største kilden til direkte klimagassutslipp i Bodø kommune, og veitrafikk er den nest største kilden. I kommunens Klima- og energiplanen har bystyret vedtatt å redusere direkte klimagassutslipp med 70 prosent innen 2030, sammenlignet med 2009-nivå. Planen slår også fast at Bodø havn skal utvikles til en nullutslippshavn innen 2050.
– Det er meget gledelig å se at aktørene i havna er med og bidra til at Fjuel Bodø kan gjøre denne type investeringer. Dette bidrar til at vi kan kutte flere utslipp uten å beslaglegge ny nettkapasitet fra strømnettet. Slik bruker vi nettressursene våre mer effektivt – og legger til rette for grønn vekst og verdiskaping i havna i Bodø, sier Ida Gudding Johnsen (V), ordfører i Bodø.
Åpner sommeren 2027
Ombyggingen til høyspent grensesnitt mot nettselskapet og etableringen av den nye ladestasjonen starter så fort alt av tillatelser er på plass, og anlegget skal etter planen stå ferdig sommeren 2027.
Tett samarbeid er nøkkelen til at vi har fått dette til, sier Monica Fjellstad, konsernsjef i Bodø Energi og styreleder i Fjuel Bodø.
– Når skip og tunge kjøretøy deler på infrastrukturen, så har vi i gjort det første operasjonelle steget for å skape en energihub i Bodø havn. Dette er et av de største enkeltgrepene vi kan ta for å kutte klimagassutslipp og legge til rette for eksisterende og fremtidige aktører i et av de viktigste transport- og logistikk knutepunktene i regionen. Dette skjer fordi vi, aktørene i havna og Bodø Havn KF har jobbet tett sammen og målrettet over tid, sier Monica Fjellstad, konsernsjef i Bodø Energi og styreleder i Fjuel Bodø.
Ofte stilte spørsmål om energihuben i Bodø havn
Når åpner landstrømanlegget i Bodø igjen?
Landstrømanlegget på Terminalkaia planlegges gjenåpnet sommeren 2027. Da er anlegget bygget om fra lavspent til høyspent grensesnitt mot nettselskapet Arva.
Hvorfor ble landstrømanlegget stengt i februar?
Høye nettleiekostnader og effektledd gjorde driften økonomisk uholdbar. Anlegget var i drift bare de to timene i døgnet kystruteskipene lå til kai, mens 2,4 MW nettkapasitet sto ubrukt resten av døgnet.
Hvor mange ladere får ladestasjonen for tungbiler?
Ladestasjonen får fire ladere på 400 kW med to uttak per lader. Åtte lastebiler kan lade samtidig, og maksimal kapasitet på landsiden blir 1600 kW. Står én bil alene på laderen, får den hele effekten på 400 kW.
Hvem skal bruke energihuben i Bodø havn?
PostNord har signert intensjonsavtale om lading av sine tyngre kjøretøy, og Hurtigruten har signert intensjonsavtale om bruk av landstrømanlegget på Terminalkaia når det åpner igjen. Anlegget bygges og driftes av Fjuel Bodø AS.
Hva er en energihub?
En energihub er et felles knutepunkt der flere transportformer deler på samme strøm- og nettkapasitet. I Bodø havn betyr det at kystruteskip og elektriske tungbiler bruker samme nettilknytning, slik at brukstiden øker og nettkapasiteten utnyttes bedre uten å beslaglegge ny kapasitet i strømnettet.
